BAKGRUNN
En frilansers liv er mangesidig. Det har det alltid vært, og blant mine forfedre finnes både kirkesangere og bygdespillemenn. Min «artistdebut» fant sted før jeg fylte 4 år, på Oset høyfjellshotell, høsten 1963 med et lite, men utsøkt repertoar: Arne og Kolbjørn Svendsens «Svigermor, Evensen og kjerringa og jeg». Gleden over gode gamle revytekster har vært med meg hele tiden siden den gang.
Så fulgte popband og gardemusikk, og endelig Norges musikkhøgskole og Statens Operahøgskole. Jeg har også en doktorgrad i musikk, om den norske komponisten Christian Sinding.
FORFATTER OG MUSIKALSK HISTORIEFORTELLER
Jeg har alltid samarbeidet med musikere utenfor det klassiske miljøet. Blant annet med Erik Bye, Ketil Bjørnstad og Odd Børretzen, og ikke minst med mine medmusikanter i GUTTA PÅ SKAUEN.
Jeg har hatt hovedroller i musikaler, operaer og show. Jeg gjør også jevnlig rene event- og underholdningsjobber, enten alene med gitar eller sammen med mine musikere.
Som opphavsmann har jeg skrevet en rekke sanger og gitt ut flere bøker. Min biografi om Christian Sinding kom ut i 2005 på Solum forlag, og boken Norsk reklamesang 1844-1940 med undertittelen «Spis dig slank – og alternative fakta om husstell, alkohol, tobakk, margarin og lange underbukser …» kom ut i 2017 på Norsk musikkforlag. Og i 2020 kom “LIVET PÅ GRINI UNDER ANDRE VERDENSKRIG – kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir” ut på å Kagge Forlag. Boken har fått strålende mottakelse og høsten 2022 kom jeg ut med en bok jeg har jobbet med i mange år:
“DE SANG FOR LIVET – om norsk motstandskamp og forbudte sanger under annen verdenskrig”. Også denne har blitt svært godt mottatt av både kritikere og lesere:
«Per Vollestad har skrevet en sangbok av stor kulturhistorisk betydning […] og i De sang for livet ønsker Vollestad å «synliggjøre sangens og kulturens store betydning for et folk i krise», og skriver om «sangen som selvoppholdelsesdrift». Svært mange sanger, kjente og ukjente, er blitt inkludert i sin helhet, noen transkribert på kav dialekt og med tilhørende noter. Resultatet er både oppslagsverk og tidsbilde, sang- og historiebok.»
– Ellisiv Sunde Myrva, Morgenbladet
DET KLASSISKE REPERTOARET
Etter en ifølge avisene oppsiktsvekkende debutert som romansesanger i 1986, fulgte debuten på Den Norske Opera året etter, og på det internasjonale CD-markedet i 1988. «Who is this guy and where is he hiding?» spurte da en amerikansk kritiker.
Etter den tid har jeg gjestet Den Norske Opera og alle norske symfoniorkestre en rekke ganger. Jeg har hatt operagjestespill bl.a på La Scala (Milano), La Monnaie (Brussel), Theater an der Wien og på Den Flamske Opera i Antwerpen. Samt i Gent, Innsbruck og Tokyo. Jeg har også vært solist med symfoniorkestre i Europa, Japan og i USA, og turnert med bl.a. Orchestra of the 18. Century (Franz Bruggen), La Petite Bande (Sigiswald Kuijken) og La Chapelle Royale (Phillippe Herreweghe). Med de to førstnevnte har jeg også vært så heldig å få være med på to viktige CD-innspillinger: Mozarts «COSI FAN TUTTE» og Haydens «SKAPELSEN». Recitals har jeg hatt i Chatelet Theatre (Paris), Concertgebouw (Amsterdam), Wigmore Hall (London), Schauspielhaus (Berlin), i Los Angeles, New York, Dubai og Moskva, samt på en rekke festivaler i Norge og i utlandet. Jeg har spilt inn et tyvetalls CD-er med klassisk repertoar.
Jeg var den første som disputerte for graden Ph.d. ved NMH. Disputasen fant sted ved Norges musikkhøgskole og temaet var Christian Sinding og hans sanger.
HVA PRESSEN HAR SKREVET
Who is this guy and where is he hiding? Once I started to play this disc, I couldn’t stop listening to it. My favorite Heine Liederkreis is Fischer-Dieskau’s, and though Vollestad doesn’t dislodge memories of the older singer, he can be mentioned in the same breath. (Fanfare USA – Schumann/Wolf)
I can see why Europeans are raving over this young Norwegian baritone, quite possibly the most engaging new voice to come out of Scandinavia since Hakan Hagegard. I’ll say even more: he recalls a young Fischer-Dieskau in the breath of his range and his seemingly effortless vocal production. (Creative Loafing USA – Schubert)
His previous recordings have elicied hosannas from the reviewers. To hear what he does with Ragnhild and Ragna is a revelation…his singing of them brought tears to my eyes. A wonderful disc. (American Record Guide USA – Grieg)
The baritone Per Vollestad brought a pleasant voice and idiomatic elegance to a group of orchestra songs by Christian Sinding and Grieg. (The New York Times – Concert)
Vår første, ekte liedsanger, med all respekt for nåtidige og fortidige kollegaer. Kryss i taket for denne utgivelsen, som innfrir forventningene fra den forrige så det suser. (Dagbladet – Grieg)
This is a voice and a singer with a welcome individuality…a remarkably mature and rewarding achievement. Don’t overlook this inviting addition to the Schubert discography. (Gramophone UK – Schubert)
Sensational Vollestad. Vollestad is a true baritone an an artist to his dexterous tongue tip…exceptional intellect and beautiful voice. His musicianship is complete, and magnificent in projecting emotional depth. (In Tune USA – Grieg)
Vollestad tar utmerket vare på de litterære poengene, samtidig som man besnæres av hans både myke og margfulle baryton. (VG – Obstfelder)
Vollestads stemmefylde kjenner vi fra flere sammenhenger, og han er unntaket som bekrefter regelen om at klassiske sangere sjelden lykkes med crossover til andre sjangere. (Trønderavisa – Obstfelder)
It is not too early to put this disc into consideration for next winter’s Want List, and that is precisely what I am going to do. This is sensitive, deeply felt singing. Vollestad colors his voice to reflect the demands of both the music and the texts, and he is comfortable not only with both extremes of dynamic range but, more unusually, with all the possibilities between the extremes. As I am certain you have figured out, this is recommended with total enthusiasm. (Fanfare USA – Sinding)
Per Vollestad gab in der Rolle des Christus dieser Figur musikalisch den Ernst, der ihrer Bedeutung zukommt: ein sehr gut sitzender, Vertrauen weckender, im besten Sinne voluminöser, sonor metallender Bass. (Stuttgarter Zeitung – Matteus)
Per Vollestad sang et utvalg fra ”Des Knaben Wunderhorn”. Hans varme og generøsitet gjorde smilene i sal og scene enda bredere – og egne blanke øyne enda blankere. I slike øyeblikk forstår man at musikk kan være kjærlighet.
(Dagbladet – Mahler Concert)
Vollestad var en ganske ustoppelig ener, besjelet av spilleglede, overskudd og et smittende temperament. Vollestad nøyde seg ikke med å spille en figur, han bekledde rollen, trådte inn i den og ga den liv. Dessuten sang han gnistrende godt.
(Aftenposten – Tryllefløyten)
”Det sanglige er på høyt nivå, og alt med god teknisk gjengivelse … I en klasse for seg er baryton Per Vollestad i rollen som en ruvende sjuende far i huset.” (Cats – Torkil Baden)
”Man kan ikke nevne alle av de herlige tolkningene på vår tilmålte tid, dessverre. Men la meg heller si at her er det kunstneriske plusser i magen forestillingen igjennom. Men noen må bare nevnes, Per Vollestad som Deuteronomy, Growltiger han har en utrolig vakker og mektig stemme og den som sier at operasang er langt fra musikalsang han å bare nyte Vollestad og si Sorry, jeg tok feil!”
(Cats Andreas Disen/Rune Alstedt)
”Cats er et overveldende møte med mange nye aktører … Blandt de erfarne står Charlotte Våset, Øyunn Bjørge og operasanger Per Vollestad sterkt … Sjørøvernummeret er selve showstopperen.” (Mona Levin- Aftenposten)
NOEN ORKESTRE JEG HAR SUNGET MED:
Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester, Kringkastingsorkesteret, Den Norske Operas Orkester, Orchestra of the 18.th century, Orquestra Sinfonica de RTVE, La Chapelle Royale, BRT Symfoniorkester, Brussel, BBC Welsh, Slowakischen Rundfunk, Berlin Rundfunk, KRO- Holland, La Petite Band, Kanagawa Symphony Orch., Edogawa Symphony Orch., Stuttgart Phil., Georgisches kammerorch., Kuopio Symfoniorkester, Scottish Chamberorch., Orquestra Filarmonica de Timisoara, Orchestra of St. Luke’s.
NOEN DIRIGENTER:
Franz Bruggen, Philip Herrewege, Sigiswald Kuijken, Vernon Handly, Kent Nagano, Okku Kamu, Pavo Jervi, Owain Arwel Hughes, Arnold Østmann, Jorma Panula, Laurent Petitgirard, Rene Jacobs.
FESTIVALER/OPERAHUS:
Teatro alla Scala, Teatro Lirico (Milano), La Monnaie (Brussel), Theater an der Wien, Tiroler Landestheater, De Vlaaamse Opera, Den Norske Opera, Bratislava Music Festival, Orestiadi di Gibellina (Sicilia),V Temporada (Barcelona), Semana de Musica Religiosa (Cuenca), Bologna Festival, Tender is the North (London), Northland Festival, Kissinger Sommer, Semaine Sainte a Caen, Festival van Vlaanderen, Grands Interprétes (Toulouse), Gulbenkian – Servico de Musica (Lisboa), Societa del Quartetto di Milano, Academia Armonica (Madrid), Musica Antiga (Lisboa), Hukutopia (Tokyo), Wiener Festwoche, Festwochen der alten Musik (Innsbruch), Festival Internacional de Música de Coimbra, Risør kammermusikkfest, Festspillene i Bergen, Glogerfestspillene.